Shopping, som i min spede ungdom var en av topp-tre-valgene i feltet for "interesser" i skoledagbøkene (omtrent på linje med "gutter" og "henge med venner"...), er en aktivitet som for mange ikke taper seg med årene. Konseptet dukker opp i de merkeligste sammenhenger, og er en kilde til stadig frustrasjon for alt fra unge jenter som angripes av kjøpepress og moteidealer, fattige studenter med håp om å opprettholde en illusjon av å ikke være helt utdatert ennå, familier med dårlig råd og lite tid, busspassasjerer som får utsikten hemmet av reklamepåklistringer på bussvinduene, og byvandrere eller stjernekikkere som ikke ser livet for bare lys, støy og annen reklame, til miljøet, som dukker under av overproduksjon av unødvendigheter, og universitetene, som må skjule sitt faglige tilbud under reklamefasader for å tiltrekke seg fremtidige studenter.
Shopping er ikke en nødvendighet, et gjøremål eller en aktivitet med et praktisk formål, men en tilstand. En tilstand der du anskaffer deg en identitet, tilfredsstiller konsumbehov skapt av shoppingens beste venn, reklamen. Shopping er en selvoppfyllende reproduksjonsmekanisme; shopping er shopping for shoppingens egen del.
Shoppingmentaliteten skinner gjennom i de utroligste sammenhenger, og det er ikke bare ufarlig. Til tider blir det likevel morsomt, som når man i kategorien "interests" man kan fylle ut dersom man ønsker å abonnere på populærvitenskapstidsskriftet NewScientist eller teknobladet Wired, finner shopping som en av de første mulige valgene. Shopping, som av enkelte venstresideaktivister med god grunn ansees som kommersorientert og borgerlig, blir morsomt når man kan shoppe på for eksempel SUs hjemmesider (der shopping er en av fem hovedkategorier på de nye hjemmesidene...), hvor man blant annet kan gå til anskaffelse av "Lue med et pent feministisktrekk", legoplakater fra valgkampen i 2003 (!), eller for en liten tier kan få sitt helt egne ekzemplar av "Vårt liv - vår fritid" (Kortpolitisk program om ungdom og fritid. SU 2006). Tenk det! Litt tragikomisk kan det selvfølgelig også kalles, men morsomt lell.
Og, når alt dette er sagt: Shopping er også et fabelaktig morsomt ord!
Statsbygg og den norske stat tar, som den mangfoldsentusiastiske nasjonen vi liker å fremstille oss som, ansvar for verdens biodiversitet. I 2008 planlegger myndighetene å åpne et "dommedagshvelv" som skal huse over 3 millioner ulike frø, og beskytte dem "from future catastrophes, such as nuclear war, asteroid strikes and climate change. " sier BBC. I lys av at forskere antyder at antallet ulike arter frøplanter på jorden overstiger ganske mange flere millioner, kan dette synes som en dråpe i havet. Og hvorvidt det er mulig, nytteverdig eller ønskelig overhodet å kultivere disse frøeksemplarene etter at jordens klima og vekstforhold har endret seg er et annet spørsmål. Er dagens frø i det hele tatt kompatible med atomjord eller meteorgjødsel?
En av jordklodens mange fascinerende egenskaper er en enorm evne til å tilpasse seg drastiske endringer. Dette skjer imidlertid gjerne gjennom selvregulering, over tidsaspekter som er relativt mye mer omfattende enn noen statsbudsjetters drift av dommedagspotteskur, og ikke som følge av menneskeakselererte endringer som atomkrig eller global oppvarming. Det er kanskje bra at vi forsøker å videreføre et stadig minkende diversifisert planteliv, men samtidig er det selvsagt minst like viktig å bremse utviklingen mot en selvskapt katastrofe, som stadig sannsynliggjøres mer og mer i og med den manglende viljen til å ta klimatrusselen på alvor. (Den overivrige viljen til å ta atomtrusselen dødelig seriøst er forsåvidt en annen sak.)
Det er kanskje derfor Sveits, nøytrale, forsiktige og nitidige som de gjerne er, forbereder seg på den samme dommedagen med tunneltilflukt og underfjellssoving. Jeg synes de gjerne kan opprette postkontor der inne også, så kan det sitte frøsamlere på Svalbard og sende bønnebrev til alpetunneler, for er det en ting som er relativt trolig, så er det at 3 millioner frø iallefall ikke kommer til å bli en heidundrende urtehage på Svalbard etter neste istid. Men noe sted må vi ha dem.
.
| Décembre 2009 | ||||||||||
| L | M | M | J | V | S | D | ||||
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |||||
| 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | ||||
| 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | ||||
| 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | ||||
| 28 | 29 | 30 | 31 | |||||||
|
||||||||||